Jeg konkluderte i går med at læringsprosessen min hadde stagnert i forhold til oppgaven jeg holder på å utføre. I løpet av kvelden og natten hadde Norse satt opp noen vegger med bilder, samt en ’levende modell’ av de tingene jeg hadde problemer med, uten videre forklaring, men det burde gjerne være forklaring nok.
Reaksjonen min på dette ble antakelig helt bakvendt av forespeilet – lenge siden jeg har følt noe så demotiverende og samtidig irriterende. Når ’lærer’ Norse i tillegg tok på seg pedagog/lærerhatten ble det for mye for et allerede forvirret hode. Grepet av urasjonelt sinne kunne jeg like godt kastet pcen ut vinduet, men jeg valgte i stedet å lufte hodet en tur.
Årsaken til reaksjonen har jeg ikke helt oversikt over, men jeg har gjort meg noen tanker i løpet av dagen.
* Som elev med konsentrasjonsproblemer har jeg vært borti mange negative læringssettinger opp gjennom og jeg er dermed forutinntatt når jeg støter på problemer/utfordringer.
* Jeg er redd for å ikke få det til overhodet og ’drite meg ut’.
*Jeg er redd for at jeg ikke får det til bra nok
*Jeg kvir meg for å begynne på oppgaver jeg på forhånd ikke aner omfanget av – og om jeg kommer til å mestre dem.
Etter hvert som jeg hadde kokt av litt satt jeg meg ned igjen og bestemte meg for å forsøke.
Først forsøkte jeg å få bevegelse i noen gjenstander vha script jeg kunne kopiere fra tidligere nevnte modell Norse hadde laget. Ved å bytte ut fortegn og desimaler kunne jeg snu bevegelsen og øke/senke hastigheten på denne.

Jeg fikk så en rask verbal innføring i hva jeg skulle gjøre i Gimp for å lage Textures med gjennomsiktig bakgrunn og håpte jeg fikk med meg en brøkdel av den nødvendige informasjonen. Underveis i prosessen brukte jeg Jing for å ta vare på utsnitt av det jeg gjorde så jeg hadde noe å gå tilbake til da jeg fra tidligere av vet at jeg vanskelig får med meg alt på en gang. Etterpå forsøkte jeg på egenhånd, lastet opp det ferdige resultatet i OpenSim. Så gjentok jeg hele prosessen med et annet bilde. Og med enda et. Gjentakelser er viktig for meg for å få med meg alle operasjonene og detaljene i det jeg holder på med, da det ofte blir for mye på en gang.
Modellen min i OpenSim begynner nå å ta form, men jeg ønsker å få tak i noen flere script for andre bevegelser så den skal se mest mulig optimal ut.

Andre refleksjoner jeg har gjort meg i løpet av dagen:
Som ’ny’ bruker av OpenSim, og i starten av læreprosessen jeg nå har kommet et stykke uti, tror jeg det kan føles voldsomt demotiverende å se og oppleve det de før deg har konstruert og fått til. Reaksjonen min i dag på denne modellen ’langt over mitt nivå’ som plutselig var der kan være et eksempel på dette. Jeg startet på en ny øy helt uten noenting, vet ikke om jeg hadde jobbet meg så langt om jeg hadde dukket opp på øyen som den ser ut nå.